Lykken

Noen tror at
lykken er en enorm
brusende følelse
som skyller i sterke bølger
gjennom kroppen
og gjør deg
salig

Men glem ei
at lykken også er
noe som er
langt mindre
noen ganger
nesten ikke synlig
og du finner den i de
kjedeligste øyeblikk
for eksempel
i den samme stolen
du alltid sitter i
eller på et busstopp
og når du haster gjennom
en grønn park
eller fordi du plutselig
klarer å få øye på
en blomst som har overlevd i
asfaltjungelen

Lykken er det mest
flyktige
men også det mest
standhaftige
den er
en liten bevegelse
et øyekast
et ørlite kjærtegn
et overraskende vennlig blikk
en åpning
en dør
en vei
et lite blad

Ikke la deg lure
i jakten
på den store følelsen
lykken er i de små ord
som for eksempel
gratulerer med dagen
jeg ønsker deg alt godt

Tanker til deg

IMG_2424Hei! Jeg håper du har det bra. Jeg vil gjerne skrive litt om noen av mine tanker her. Jeg er ikke opptatt av mote, sminke og hår – men jeg er opptatt av hvordan vi hele tiden kan snakke bedre sammen og hvordan vi kan snakke mer sammen. Jeg jobber og tenker hele tiden på hvordan jeg kan lage bøker, kurs og opplegg som gjør at du kan lære mer norsk – eller spansk. Her på denne siden vil jeg dele noen av tankene mine med deg. Jeg vil gjerne fortelle om ting jeg tror på, ting jeg synes er viktige – og ting jeg synes vi burde interessere oss mer for i samfunnet vårt. Jeg er for eksempel opptatt av at jeg synes nordmenn – som har bodd i Norge i hele sitt liv – burde skaffe seg flere venner som ikke har bodd i Norge i hele sitt liv. Jeg er så utrolig heldig, for jeg kjenner så mange som kommer fra andre land. (Jeg er naturligvis også heldig som kjenner mange som kommer fra Norge.) Det er en fantastisk rikdom å ha venner og kjente fra andre land enn Norge. Tankene deres åpner opp mine tanker; jeg opplever at jeg kan forstå litt mer om hva det å leve i et samfunn handler om. Vi må se hverandre mer, lytte mer til hverandre – og forsøke å forstå hverandre bedre. Jeg ønsker en vi-kultur, og ikke en jeg-kultur. Vi må ikke stenge hverandre ute, lage «grupper» og skape vegger oss imellom. I våre tider – som er harde og kalde tider på mange måter – må vi ha åpne armer, søkende blikk og store hjerter. Vi må forsøke å være hverandres hjelpere – ikke hverandres motstandere. Det koster ingenting å lytte til hverandre, men man får veldig mye igjen for det. Det krever ingenting å sende et smil eller gi et åpent blikk til et menneske man ennå ikke kjenner. La oss bli kjent med hverandre – mye bedre kjent – på tvers av alle nasjoner, folkegrupper og kulturer. Det kan høres banalt ut, men vi har en lang vei å gå med å bli kjent med hverandre. Jeg ønsker at Norge skal være et åpent land, og jeg håper at mennesker som kommer hit vil oppleve at norske mennesker har utstrakte hender – ikke kalde rygger, mistenksomme blikk og kroppsbevegelser som signaliserer at man ønsker avstand. La oss ikke gjøre som Sylvi Listhaug, som tar på seg dykkerdrakt og hopper i havet for å – ifølge henne – kjenne hvordan det er å være en desperat flyktning. Sylvi Listhaug er et skrekkens eksempel på hvordan det er mulig å tenke i et samfunn. Tror Sylvi Listhaug at hun vet noe om redsel hvis hun tar seg et bad i det samme havet hvor mennesker kjemper for livet? Jeg blir flau og skamfull når jeg tenker på at denne politikeren representerer tanker og ideer som en del støtter og har sympati med. La oss vise hverandre at vi lever i et stort, vakkert og åpent land – med smil, varme blikk og nysgjerrighet i forhold til hverandre.