Hilsen fra en campingplass i Setesdalen

Har du vært på campingtur før? Jeg tror sikkert at en del av dere vil svare «ja» på dette spørsmålet, mens andre vil svare det samme som meg: «Nei, jeg har aldri vært på campingtur før». Nå kan jeg likevel si at jeg faktisk er på ordentlig campingtur – for første gang. Jeg befinner meg på en campingplass i Setesdalen, nærmere bestemt Hornnes camping (ca. 60 kilometer fra Kristiansand). Vi har satt opp et stort, fantastisk telt med plass til alt vi trenger. Jeg sitter nå på en klappstol utenfor teltet vårt blant høye, gamle trestammer (jeg elsker høye trær), supermoderne og gammeldagse telt, kjempestore bobiler og campingvogner med fortelt eller helårstelt. «Mamma, det er frokost», kan jeg høre en liten jente rope ut. Fra et annet sted hører jeg en mor si «Fy deg!» på en nokså brutal måte til sin lille jente på to år. Jenta blir stående stille med hendene foldet sammen foran seg. Ferie rommer så mangt. Noen opplever lykkelige dager i ferietiden, mens andre strever med å være sammen i flere uker i strekk … I går kunne jeg høre to sørlandske menn snakke sammen i flere timer om motorer – og livets viderverdigheter var iblandet samtalen om motorer. Nettopp nå, i skrivende stund, var det en gutt som fant et fuglerede. Lykkelig løper han bort til sin mor med redet i hendene. Vil moren bli like lykkelig som ham for dette funnet?

Her på campingplassen finnes det en underlig form for «naboskap». Ikke så mange kjenner hverandre. De fleste reiser av gårde etter en dag eller to – samtidig som noen har satt opp vogn og telt på helårsbasis. Alle vet likevel hvordan man oppfører seg på en campingplass – og alle stoler på alle. Man drar fra teltene med alt man har i der (fordi man skal ut på tur) – og et telt kan naturligvis ikke «låses» Man sover i teltet eller under åpen himmel utenfor teltet (kanskje i hengekøya) uten å frykte for at «noe» skal skje. Livet på en campingplass rusler stille og forutsigbart av gårde. Folk er her fordi de «bare» er på tur eller fordi de «bare» skal være akkurat der de er. De har ikke hastverk og de tenker ikke på større ting enn at barna skal leke, alle skal spise og ting skal ryddes på plass etter bruk. Deler av hverdagens travelhet stopper fullstendig opp på en campingplass. Samtidig aksepterer man kanskje en sterkere grad av nærhet til hverandre. Teltene og vognene ligger tett i tett, men man respekterer hverandres usynlige grenser uten at man har behov for å sette opp gjerder som skal vise dette tydelig. Man har ingen skilter som sier: Her starter mitt og her slutter ditt. Man lar grensene flyte litt over i hverandre. Hengekøyer henges opp der hvor der er ledige trær, og alle later til å akseptere denne alternative formen for grenser Kan vi muligens ha noe å lære her?

Nå spør en liten gutt sin far: «Pappa, hva skal vi i dag?». Faren svarer: «Jeg vet ikke …». Til forskjell fra denne faren har jeg noen planer for dagen sammen med jentene mine, men det er ingen store planer. Nettopp det er hele hemmeligheten her: Planene må ikke være store. Den minste plan blir stor nok på en campingplass.

Akkurat nå er min første plan å se gjennom en ny fortelling jeg har skrevet til min neste bok. Den heter «Egg og tårer». Kanskje vil du en dag lese den. (Den som er med på Norsk for deg: Tekster og grammatikk vil snart få se teksten. Jeg ble inspirert av min tante da jeg skrev denne teksten.) Så vil jeg jobbe litt mer med en annen tekst jeg skriver på. Dette er en «hemmelig» og helt ny tekst jeg ikke forteller noe om om til noen før den vokser seg litt større … Samtidig ser jeg utover mot elva Otra – og tenker at det å kunne kombinere jobb med ferie passer dårlig for noen – men perfekt for sånne som meg.

Nå kom det noen tyskere like ved siden av meg. Jeg tror det er den fjerde tyske bobilen jeg har som nabo. Tyskere elsker campingplassene våre. Jeg har generelt et inntrykk av at tyskere er fryktelig glad i Norge. Jeg har møtt tyskere på de underligste steder. For meg ser det ut til at tyskere elsker høyest de steder i Norge hvor turister ikke er å oppdrive …

Ha en god sommerdag!