Notater til time i Norsk for deg: Grammatikkoppgaver

Kurset er på tilbud til 1000 kroner nå.

Video 9 i kapittel 7 (2. mai 2020)

Oppgave 7.4 (setning 1-5)

Her er oppgavene vi jobbet med. Jeg vil kommentere ting vi snakket om i timene her:

1. Nå kom han til (være) _____________ her (hver) ______________ øyeblikk.

2. Hvordan skulle hun klare å få (si) ______________ dette (forferdelig) ____________ som hun gikk og (tenke) _____________ på?

3. Ville hun få lov til (si) _______________ det hun (fundere) _______________ på, mon tro?

4. Hun tittet ned i barnevognen og (se) ____________ et (liten – rosa) _________________________ barneansikt med (lukket – øye) ______________________. Hun elsker denne (tulle) ______________.

5. Det var (hel) ____________ nødvendig for henne (føye) ___________ moren. Hun kunne ikke gjøre slik hun selv (lyste) ______________.

Nå + preteritum:

Vicky lurte på hvorfor det stod: kom han til å være her hvert øyeblikk.

Hun syntes det var rart at det stod «nå» sammen med preteritum. Hører ikke «nå» kun sammen med nåtiden?

Svar: Det som skjer i denne setningen er et fortellerteknisk grep. Vanligvis vil vi si:

“Nå kommer han til å være her hvert øyeblikk”. Men denne setningen er en del av fortelling. For å få «historien» til å føles mer spennende, kan man sette inn «nå». Det skjer ikke nå. (Det forstår vi fordi det står «kom» i preteritum. Likevel bruker vi «nå», og da føler vi at fortellingen kommer nærmere.)

Ellers:

«Nå» kan brukes i perfektum. Eksempel:

Nå har vi vært her lenge nok. Nå går vi.

Det er veldig vanlig å bruke «nå» i perfektum, men da brukes «nå» for å understreke kontakten mellom fortid og nåtid. (Perfektum er en verbtid som forbinder fortiden med nåtiden.)

Andre ting:

Preteritum er jo også en verbtid vi kan bruke i nåtid. Eksempler:

Nå ble du fin!

Her blander man på en måte sammen tidene. Man tenker: Du er fin nå fordi du gjorde deg fin / pyntet deg for en stund siden.

Det er viktig å huske på at verbtidene er utrolig fleksible. Det hører til A2-nivå og B1-nivå å tenke: presens = nåtid og preteritum = fortid. Verbsystemet er sammensatt og det brukes på mange ulike måter. Bli med på verbkurset!

Å få er et hjelpeverb:

Å få si noe = å få lov til å si noe

Å få sagt noe = å få mulighet til å si noe

Mon tro:

«Mon tro» er et uttrykk vi kan sette på slutten av en setning for å vise at vi tviler på noe eller lurer på noe. Eksempler:

Kommer han snart, mon tro?

Vil han alltid elske meg, mon tro?

Vi må ikke blande «mon tro» med:

ikke sant?

sier du det?

Når vi bruker «ikke sant», vil vi at noen skal svare: Jo, det er sant.

Når vi bruker «sier du det?», er vi forbauset over det vi hører.

Å føye:

Hun føyde moren i alt. = Hun gjorde alt moren bad om.

«Å føye» uttrykker at man nesten føler seg litt underlegen. Kanskje mangler man nesten respekt for seg selv om man føyer en person i ett og alt. (Det blir litt for mye av det gode …)

Å adlyde: Dette er et «strengt» verb. Man bruker det når man er veldig sint på noen, eller når man snakker til et dyr (som regel hunder).

Å lystre = Dette er enda strengere enn «å adlyde».

Å titte / å se:

Det var et spørsmål jeg glemte å stille dere (som jeg hadde tenkt å stille dere). Det var:

Hva er forskjellen på «å titte» og «å se»?

Svar: Verbet «å se» inkluderer egenskapen / sansen «å se» (man er ikke blind). «Å titte» betyr å se litt på noe, å kaste et raskt blikk på noe. «Å titte» kan ikke brukes om sansen «å se».