Om ordlaging på norsk

Essensen i det norske ordforrådet er arveord som stammer fra urnordisk og tidligere språkstadium. Språket er imidlertid også fullt av lånord og fremmedord. De viktigste språkene vi har fått lånord fra er nedertysk, latin, gresk og dansk. I nyere tid har vi også blitt påvirket av svensk – og naturligvis engelsk.

Det grunnleggende ordforrådet består av rotord. Ved å legge til noe mer til disse rotordene, kan man utvide ordforrådet og lage mange nye ord. De mest vanlige måtene å lage nye ord på er gjennom avledning og sammensetning. Når man lager en sammensetning, kan man enten sette to rotord sammen – som for eksempel: matpakke, iste og kokebok. Man kan også binde ordene sammen ved hjelp av en –s eller en -e: sportsklær, bursdagskake, barnevogn. (Reglene for når man bruker -e eller -s er ganske kompliserte.) På denne måten kan man lage veldig lange ord: universitetseksamensfest, klasseavslutningsfest, gaveinnpakningspapir. Mange slike lange, sammensatte ord vil ikke stå i en ordbok. Ordene kan likevel være helt riktige.

Andre ord blir laget ved hjelp av prefikser eller suffikser. Dette er avledninger. Prefiksene står foran et rotord, og suffikser står bak et rotord. Eksempler på prefikser er: an-, be-, er-, for-, ge-, bi-, gjen-, hen-, de-, re-. Prefiksene gir en ny betydning til verbet: anta/ta, betale/tale, erkjenne/kjenne.

Suffiksene (som står bak) gir ofte ordene en ekstra betydningsnyanse (betydningen forandrer seg litt, men ikke helt). Eksempler på suffiks er: –aktig, -messig, -bar, -eri, -inne, -else, -ing, -dom, -leik, -skap, -het. Noen ganger flytter bruk av suffiks ord over i en annen ordklasse. (Dette har vi snakket mye om når vi har jobbet med «ordfamilie» på nettkursene.) Eksempel på dette er: begynne – begynnelse.

Hva betyr egentlig suffiksene –aktig og –messig? Når man bruker –aktig, betyr det: som om, liksom, nesten som om det er … For eksempel: blåaktig (den er litt lik til fargen blå, men ikke helt), prinsesseaktig (hun ser litt ut som en prinsesse, men hun er ikke en prinsesse). Slike ord kan være riktige selv om de ikke står i ordboka. Suffikset –messig kan for eksempel brukes i adjektivene rettmessig, regelmessig, standsmessig, innholdsmessig, språkmessig. –messig betyr omtrent: når det gjelder eller som har å gjøre med … (når det gjelder innholdet, når det gjelder språk, etc.).

 

Similar Posts

Legg igjen en kommentar