Helsetninger og leddsetninger

Helsetninger og leddsetninger

Helsetninger, leddsetninger og adverb

1.    Hovedforskjellene på helsetninger og leddsetninger

a)    En helsetning kan stå alene.

b)   En leddsetning kan ikke stå alene. 

2.    Ulike typer helsetninger

Helsetninger må minimum bestå av verb og subjekt: Rita spiser.

 Eksempler på ulike typer helsetninger:

a)    Rita spiser. (Fortellende helsetning med subjekt og verbal)

b)   Rita kjøper mat. (Noen verb krever objekt.) Rita handler kan stå alene.

b)   Nå spiser Rita. (Fortellende helsetning med adverb, verbal og subjekt)

c)   Spiser Rita? (Spørrende helsetning)

d) Hva spiser Rita? (Spørrende helsetning)

Verbet er alltid på plass 2 i helsetninger (unntatt i spørsmål som Kommer du?). De vanligste feilene som blir gjort, er:

a)    Feil: I går han kom ikke. (Fortellende helsetning)

b)   Riktig: I går kom han ikke.

c)    Feil: Nå jeg forstår ingenting. (Fortellende helsetning)

d)   Riktig: forstår jeg ingenting.

e)    Feil: Hvorfor han skal ikke komme? (Spørrende helsetning)

f)     Riktig: Hvorfor skal han ikke komme?

g)    Feil: I går morges klokka ti han var veldig syk.

h)   Riktig: I går morges klokka ti var han veldig syk.

i)     Feil: Han er flink. Dessuten han er rik.

j)     Riktig: Han er flink. Dessuten er han rik.

k)    Feil: Dessverre, han forstod ikke det som ble sagt.

l)     Riktig: Dessverre forstod han ikke det som ble sagt.

m)  Feil: Også han forstår hva som er riktig.

n)   Riktig: Og så forstår han hva som er riktig. / Han forstår også hva som er riktig.

  • Helsetningen er mer fleksibel enn leddsetningen, og ordstillingen kan/må variere (innenfor faste regler).
  • Når vi sier at helsetningen er ”fleksibel”, mener vi at verbet står fast på plass 2 (hvis det ikke er spørsmål med verbet på plass 1), men andre ord (adverbial og subjekt) kan/må bytte plass. 

3.    Leddsetninger

Det er bare én ordstillingsrekkefølge for leddsetninger i norsk. Ordstillingen i leddsetningen er altså ikke fleksibel. Den faste ordstillingsplasseringen har denne rekkefølgen:

1. plass: subjunksjon, f.eks. at, hvis, når, fordi, dersom, ettersom, som, om, hva, hvorfor, hvem, hvordan, hvilken, hva for en, hva slags, når, desto mer, uansett om, etc.

2. plass: subjekt (hvem som gjør noe i setningen), f.eks. han, det, vi.

3. plass: setningsadverbial, f.eks. ikke, alltid, ofte, også, nok, vel, visst, jo, heldigvis, sjelden, dessverre, gjerne, nokså, ganske, heller, etc.

4. plass: verb, f.eks. kommer / skal komme: at han ikke kommer / at han ikke skal komme

En leddsetning kan stå både foran og bak (uten at leddsetningen endres):

a)    Han vil ikke gå ut fordi det ikke er sol.

b)   Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut.

c)   Som en hovedregel sier vi at leddsetningen ikke kan stå alene: Fordi det ikke er sol.

  • Merk altså: Leddsetningen kan stå både foran og bak, og ordstillingen forandrer seg ikke i leddsetningen.
  • Vi setter komma når leddsetningen står foran.
  • Vi setter ikke komma når leddsetningen står bak.
  • Ordstillingen i helsetningen forandrer seg:
    • Han (2) vil ikke gå ut når det er kaldt.
    • Når det er kaldt, (2) vil han ikke gå ut.
  • Når leddsetningen kommer først, må man altså bytte plassen til verbet. Det er dette som kalles inversjon, og det gjør at verbet alltid får stå på plass 2: Fordi du ikke er på skolen, kjeder jeg meg.
  • Leddsetningen = plass 1, selv om det er flere ord: Fordi det ikke er sol, vil han ikke gå ut. (= verbet står på plass 2.)

En vanlig feil kan være:

a)    Feil: Fordi han føler seg dårlig, han vil være hjemme.

b)   Riktig: Fordi han føler seg dårlig, vil han være hjemme.

Som-setninger

Som introduserer alltid en leddsetning. For eksempel:

a)    Det er moren min som kommer der.

b)   Den mannen som ofte kommer til oss, er faktisk ikke min far.

c)    Hun tenkte på alt som faktisk kunne gå galt.

d)   Hun forstod ikke alltid det som faktisk foregikk rundt henne.

Det finnes også ”skjulte” som-setninger. Tips: Der hvor man kan sette inn som, og det gir god mening, skal man bruke ordstilling for leddsetning:

a)    Riktig: Hun likte ikke tanken på det (som) hun ikke kjente.

b)   Feil: Hun likte ikke tanken på det hun kjente ikke.

c)    Riktig: Hun tenkte ofte på det (som) de alltid måtte huske å gjøre.

d)   Feil: Hun tenkte ofte på det de måtte alltid huske å gjøre.

4.    Setningsadverbialenes plassering i helsetninger

Setningsadverbial er ord som ikke, alltid, aldri, etc. Det som ofte er vanskelig, er å plassere setningsadverbialene på riktig sted i setningen. Det er klare regler for hvor setningsadverbialene skal plasseres:

I helsetning med subjektet først og så verb

a)    Han spiser ikke. (Setningsadverbialet kommer etter verbet.)

b)   Han skal ikke spise. (Hvis vi har to verb, kommer setningsadverbialet mellom de to verbene.) 

I helsetning med adverb først (= inversjon)

Setningsadverbialet ikke kommer etter verbet i helsetninger, men plasseringen av subjektet (han) og setningsadverbialet (ikke) kan variere, ettersom hva man vektlegger i setningen: I går kom han ikke. / I går kom ikke han.

a)    Nå spiser han ikke. / Nå skal han ikke spise. (Her ligger fokuset på ikke. Denne setningen er den mest vanlige.)

b)   Nå spiser ikke han. / Nå skal ikke han spise. (Her ligger fokuset på han. Denne setningen er ikke den mest vanlige.)

Konjunksjoner, adverb, subjunksjoner og setningsadverbial

Ord som knytter sammen to helsetninger, og som står på plass “0” i setningsskjemaet:

og, eller, men, for,  

a) Per vil hjelpe til med å rydde bordene, og Kari vil sette på plass stolene.

b) Vil du studere nå, eller vil du vente til neste år?

b) Per vil hjelpe til med rydde bordene, men Kari nekter å sette på plass stolene.

c) Per vil rydde bordene, for Kari nekter å sette på plass stolene.

d) Per vil rydde bordene og stolene, Kari kan slappe av.

“Så” kan også innlede leddsetning og stå på plass 1 i en helsetning. 

Ord som innleder helsetninger (og som skal ha verbet på plass 2):

Derfor, likevel, før, siden, dessverre, ikke desto mindre, til tross for det / dette, imidlertid, deretter, følgelig, av den grunn, da, etter det, derfor, , etterpå, i går, i forgårs, i morgen, på søndag, i fjor, i starten av denne måneden, osv.

(Ordene som står med fet type kan innlede både helsetninger og leddsetninger – og “så” kan også stå på plass 0 – mellom to helsetninger.)

Eksempler:

a) Hun liker ikke hunder. Derfor klapper hun dem aldri.

Feil: Derfor, hun klapper dem aldri.

b) Først bygde de et stort hus. Siden flyttet de fra huset fordi de skilte seg.

Feil: Siden de flyttet fra huset fordi de skilte seg.

c) Dessverre kan du ikke være med på festen.

d) Han har opplevd mye vondt. Til tross for dette går han videre i livet.

Feil: Til tross for dette han går videre i livet.

e) I starten av denne måneden var jeg svært travel.

Feil: I starten av denne måneden jeg var svært travel. 

Ord som innleder leddsetninger:

Dersom, da, enn, hvor – enn/så, enda, dess, hva – så/enn, før enn, desto, ettersom, for at, hvis, at, før, fra, etter at, fordi, for at, i fall, i tilfelle, idet, innen, inntil, jo, likesom, med mindre, mens, når, om, om – enn, på grunn av at, siden, skjønt, slik at, som, som om, , så at, så lenge som, så ofte som, så snart som, såframt, til, til tross for, hvorvidt, hva, hvilken, hvem, når, hvorfor, hva slags, hva for en, hvordan

 

 

 

Setningsadverbial (som står foran verbet/verbene i leddsetninger og etter verbet (eller mellom verbene) i helsetninger:

Aldri, alltid, bare, dessverre, framdeles, gjerne, heldigvis, heller, ikke, kanskje, neppe, nok, ofte, også, sannsynligvis, sikkert, sjelden, snart, vanligvis, virkelig, visst, vel, jevnlig., etc.

De ordene som her står med fete typer, kan også stå først i en helsetning:

a)    Dessverre var det ikke mer mat igjen.

b)   Heldigvis var han alene.

c)    Kanskje blir det ikke flere kamper på ham.

d)   Ofte føler han seg ensom.

e)    Sannsynligvis går det bra.

f)     Snart er det jul.

g)    Vanligvis vil han ta bussen til jobb.

Om ordene før, siden, da, for, så

Noen ord kan innlede både leddsetninger og helsetninger, og disse ordene må man være spesielt oppmerksom på. Disse ordene er: før, da, siden, så. 

Før i helsetning (som tidsadverb, i betydningen tidligere):

a)    Før var det annerledes.

b)   Før visste han ikke hva han ville. Det vet han nå.

c)   Før trodde han at alt i verden var godt og trygt. 

Før + ett eller flere ord til i en helsetning (i betydningen tidligere enn)

a)    Før påske dro han til Kypros.

b)   Før klokka åtte må han være klar til å gå på skolen.

c)   Før juleklokkene ringer, må alle være pyntet.

Da i helsetning (som tidsadverb, med fokus på fortid)

a)    Da var Norge i union med Danmark (= på den tiden, for lenge siden).

b)   Da var det vanskelige forhold for kvinnene (= på den tiden).

Da i leddsetning (som konjunksjon, i betydningen ettersom)

a)    Da ingen protesterte, ble forslaget akseptert. (Da betyr her det samme som ettersom, fordi.)

b)   Da han ikke ville studere, måtte foreldrene godta at han tok seg jobb. (Da betyr også her det samme som ettersom, fordi.)

Da i leddsetning (om tid, men ikke med fokus på fortid, mer i betydningen den dagen)

a)    Da morgenen kom, stoppet det å regne (= den dagen, den morgenen).

b)   Da jeg landet på flyplassen i Oslo, forstod jeg hvorfor alle hadde sagt at jeg måtte ta med varme klær (= den dagen).

Siden i helsetning (som adverb, i betydningen etterpå, senere, etter den tid)

a)    Siden har jeg ikke prøvd (= etterpå).

b)   Siden gikk vi på kino (= etterpå).

c)   Siden spiste vi opp all maten, etter at den var blitt kald (= etterpå).

Siden i leddsetning (som tidskonjunksjon, i betydningen i tiden etter at)

a)    Siden han ble gift, har ingen sett ham.

b)   Du har vokst siden jeg så deg sist.

Siden i leddsetning (som årsakskonjunksjon, i betydningen fordi, ettersom)

a)    Siden det var så godt vær, spiste vi ute.

b)   Han kan ikke betale siden han ikke har så god råd.

i helsetning, som binder sammen to helsetninger (= på plass 0, følge/konsekvens)

a)     De spilte piano, så jeg fikk ikke sove.

b)     Det er isbjørner ute, så jeg vil ikke komme.

c)   Bilen vår er ikke i orden, så jeg kan ikke komme.

d)   Hun hadde lagt papirene sine i en haug på skrivebordet, så det var ikke lett å finne dem.

etter leddsetning (ikke obligatorisk med = følge/konsekvens)

e)   Hvis lyset er tent, (så) får jeg ikke sove.

f)    Hvis det er isbjørner der, (så) vil jeg ikke komme.

g)   Hvis bilen ikke er i orden, (så) kan jeg ikke komme.

f)    Hvis kvinner får mer makt, (så) blir menn kanskje ikke så nødvendige.

g)   Hvis det er slik likestillingen må være for å være rettferdig, (så) føler jeg at det ikke er riktig.

i leddsetning (i betydningen slik at, intensjon, hensikt)

a)    Hun tente på peisen så det raskt skulle bli varmere.

b)   Hun lukket døren så jeg ikke skulle se henne.

c)   Han lånte meg jakka si så jeg ikke skulle fryse.

d)   Vi må kjøpe billetter så vi omsider kan reise. 

i helsetning som adverb (i betydningen deretter/etterpå)

a)    Hun lukket døren godt. Så tente hun lyset i huset.b)   Først tok hun fram nøkkelen, (og) så låste hun opp døren.

c)   Først sparte vi penger, (og) så kjøpte vi billetter.

Om det lille ordet ”da”

”Da” kan bety ”på den tiden” og brukes da om fortid:

a)    Fra da av ble egentlig alt bedre.

b)   Da var Norge faktisk i union med Danmark.

c)    Da trodde han ikke på Gud. Nå tror han på Gud.

 

Her innleder ”da” en helsetning.

 

”Da” kan brukes om tidspunkt i framtiden:

a)    Når vi skal til Danmark, (da) skal det bli moro.

b)   Når hun har kledt seg ut, (da) kommer ingen til å kjenne ham igjen.

c)    Når vi er ferdige med ryddingen og vaskingen, (da) reiser vi.

 

”Da” er ikke obligatorisk i disse setningene når det står en leddsetning foran. ”Da” står her mellom en leddsetning og en helsetning, som et understrekende ledd.

 

”Da” kan bety ”deretter”, ”så” – og introduserer helsetning:

a)    Da kom de faktisk til et hus

b)   Da visste hun ikke hva hun skulle tro.

 

”Da” brukes som konjunksjon, om tid (og innleder leddsetning):

a)    Da bryllupsdagen omsider kom, regnet det.

b)   Da han endelig kom, snødde det.

c)    Vi lever i en tid da det ikke er lett å tjene penger.

 

Da” brukes som konjunksjon, om årsak og betyr da det samme som ”siden”, ”ettersom” (men det er litt mer gammeldags):

a)    Da ingen hadde innvendinger, ble forslaget vedtatt.

b)   Da de regner med at det ikke vil møte noen for å hente premien, blir premien tilbakekalt.

 

”Da” kan bety ”i så fall”, ”i den sammenhengen”:

a)    Da blir det verre.

b)   Da kan det være det samme.

c)    Ja, da.

d)   Hvordan da, mener du?

e)    Nord-Norge, og da særlig Troms, er fylker som er utsatt for fraflytting.

 

”Da” kan bety ”likevel”, ”enda”, ”vel”, ”nå”, ”så”:

a)    Det gikk da bra.

b)   Jeg tror da det

c)    Det må da vel bedre seg med tiden.

d)   Han er da en voksen mann og må jo vite å bruke tiden sin på en bedre måte.

 

NB. Denne bruken av ”da” krever at man sier ”da” trykklett (= at man ikke legger trykk på ordet).

 

”Da” i utrop og som svar på tiltale:

a)    Nei men Per, da!

b)   Og så du, da!

c)    Uff, da!

 

”Da” kan brukes ironisk :

a)    Jaså, da!

b)   Ja da, ja da.

 

. ”Da” kan også brukes konkluderende, forsterkende:

a)    Så ble jeg da endelig ferdig.

b)   Adjø, da!

c)    Så da, så. (”Så da, så” brukes for å markere at en har grunn til å uttrykke seg slik en gjør.

 

”Da” brukes også i kraftuttrykk:

a)    Det var da som svarte!

b)   Det var da som bare …

Spørsmål? Få svar her:

Vi bruker informasjonskapsler! Godta ved å trykke OK, eller se mer info her.

Innstillingene for informasjonskapsler på dette nettstedet er satt til "informasjonskapsler tillatt", slik at vi kan måle nettstedet effektivitet og gi deg best mulig opplevelse når du bruker det. Hvis du fortsetter å bruke dette nettstedet uten å forandre på dine innstillinger for informasjonskapsler, så godtar du at vi bruker informasjonskapsler. Se mer i våre Vilkår og Retningslinjer.

KLIKK HER FOR Å LUKKE DENNE TEKSTBOKSEN