Adjektiv

Adjektiv

Liste over bøyning av regelrette adjektiv

Hovedmønster for bøyning av adjektiv i ubestemt form:
Hankjønn ubestemt Hunkjønn ubestemt Intetkjønn ubestemt Flertall/bestemt form Regel
god god godt gode adj. får -t i intetkjønn og -e i flertall
Andre vanlige mønstre:
norsk norsk norsk norske nasjonalitetsadj. som ender på -sk får ikke -t i intetkjønn
praktisk praktisk praktisk praktiske adj. som ender på -isk får ikke -t i intetkjønn
ekte ekte ekte ekte adj. som ender på -e, bøyes likt i alle former
vennlig vennlig vennlig vennlige adj. som ender på -ig, får ikke -t i intetkjønn
tykk tykk tykt tykke adj. som ender på to like konsonanter, mister den ene i intetkjønn
oppskjørtet oppskjørtet oppskjørtet oppskjørtede el. oppskjørtete adj. som ender på

-et får endelsen

-ede eller -ete i flertall; alle entallsformene er like

makaber makaber makabert makabre adj. som ender på -er, -en og -el, mister en –e i flertall og i best. form, og to like konsonanter forenkles
lunken lunken lunkent lunkne
gammel gammel gammelt gamle
fast fast fast faste adj. som ender på konsonant + -t, får ikke en ekstra -t i intetkjønn (men: et hvitt skjørt)
absurd absurd absurd absurde adj. som slutter på konsonant + d, får ikke -t i intetkjønn (men: et bredt bord pga vokal + t)
rosa

lilla

rosa

lilla

rosa

lilla

rosa

lilla

Farger som slutter på –a får ingen endelser

 

 Unntak fra disse reglene:  
Ubest. form entall Best. form entall Ubest. form flertall Best. form flertall liten har spesiell bøyning  
en liten gutt den lille gutten små gutter de små guttene  
ei lita jente den lille jenta små jenter de små jentene  
et lite hus det lille huset små hus de små husene  
en annen klasse den andre klassen andre klasser de andre klassene annen har spesiell bøyning

 

 

Husk dette når du skriver:

På en side … på en annen side

eller:

På den ene siden …. på den andre siden. 

Andre unntak:

  • et friskt bad (-isk-adjektiv får –t likevel)
  • et fullt hus (mister ikke dobbel konsonant)
  • et visst menneske (mister ikke dobbel konsonant) 

Korte adjektiv som ikke slutter på –e:

Et blått hus: adjektiv som er korte, og som ender på en annen vokal enn –e, får dobbel –t i intetkjønn. Dette gjelder blant annet disse adjektivene:

fri, grå, blå, rå, stri, ny. 

Vi kan si: den blå bilen – og: den blåe bilen. Adjektivet “blå” har to former i bestemt form. (“Den blå bilen” er det mest vanlige å si.)

Gradbøyning av adjektivet

Vi kan bøye de fleste adjektiv i positiv, komparativ og superlativ. Dette gjør vi for å sammenligne. Positiv = grunnform (eller basisform). Det er grunnformen som står i ordboka. Eks: Det er så lyst ute. Hvis man vil slå opp ”lyst” i ordboka, må man tenke: Hva heter grunnformen? Hvis ikke slår man opp på feil ord.

et lyst rom – en sterk lyst: uttalen av ordet ”lyst” er også forskjellig, i tillegg til at det dreier seg om et bøyd adjektiv og et substantiv i ubestemt form entall.

 Regelrett gradbøyning:
positiv komparativ superlativ -ere (komparativ) og -est (superlativ) er de vanligste endelsene i gradbøyning
pen penere penest
fin finere finest
klar klarere klarest
Uregelrett gradbøyning:
færre færrest  
gammel eldre eldst Noen adjektiv får uregelrett gradbøyning.
god bedre best
lang lengre lengst
liten mindre minst
mange flere flest
mye mer mest
stor større størst
tung tyngre tyngst
ung yngre yngst
vond verre verst
”Vond” kan også bøyes regelrett: vond – vondere – vondest

Noen grupper adjektiver må bøyes med mer og mest:

praktisk mer praktisk mest praktisk de fleste adj. som slutter med -isk, og de med mer enn én stavelse
kjent mer kjent mest kjent partisipper av verb (perfektum partisipp)
berømt mer berømt mest berømt
blomstrete mer blomstrete mest blomstrete adj. på -et(e)
levende mer levende mest levende adj. som slutter på –ende (presens partisipp)
moderne mer moderne mest moderne en del adj. som slutter på -e
positiv mer positiv mest positiv adjektiv som slutter på -iv
interessant mer interessant mest interessant lange adj.

Om dobbel bestemmelse ved adjektiv 

På norsk har man noe som i grammatikken kalles dobbel bestemmelse. Men hva er egentlig dobbel bestemmelse? Se på disse setningene:

1.    Den gamle mannen

2.    De nye skoene

3.    Disse rare menneskene

Den doble bestemmelsen består i at du må huske å ha adjektivet i bestemt form (gamle, nye, rare), samtidig som du må ha med det påpekende pronomenet (den, de, disse) foran. I tillegg må substantivet være bøyd i bestemt form (mannen, skoene, menneskene).

Men man kan også si:

4.    Den gamle mann

5.    De nye sko

6.    Disse rare mennesker

Når man skriver substantivet i ubestemt form på denne måten, blir setningen mer høytidelig, formell, seremoniell, generell, høytidelig og noen ganger poetisk.

Tips: Det tryggeste er å bruke dobbel bestemmelse. Man må lære å beherske dette før man kan begynne å eksperimentere med stilnivået!

Når skal vi bruke bestemt form av adjektivet?

Vi må bruke bestemt form av adjektivet i disse tilfellene:

  1. Etter påpekende pronomen: den fine stolen / den fineste stolen.
  2. Etter gentivs –s: Annes vanskelige dag / Annes vanskeligste dag.
  3. Etter possessive prononomen: Vårt snille barn / Våre snilleste barn. 

Andre ting å huske på:

  1. Hun tok fra sin aller fineste kjole. (aller + superlativ)
  2. Dette blir en enda morsommere tekst. (enda + komparativ)
  3. Dette var gøyere enn går. (komparativ + enn). 

Adjektiv som brukes som substantiv

Her ser du en liste med adjektiv. Det som er spesielt med disse adjektivene, er at de brukes som om de var substantiv. Legg merke til at man kan bruke dem som substantiv, men man kan ikke bøye dem som substantiv. Vi kan for eksempel ikke si: en ansatt – ansatten – ansatter – ansattene. Det er feil. Grunnen til at det er feil er fordi dette er et adjektiv som blir brukt som substantiv.

  1. ansatt (adj.): De ansatte lurte på hva sjefen ville si på neste møte.
  2. kristen (adj.): Mange kristne oppsøker kirken på søndager.
  3. ung (adj.): “De unge nå til dags vet ikke hvor godt de har det”, sa min bestefar.
  4. gammel (adj.): De eldre var ikke fornøyde med middagen de fikk på sykehjemmet.
  5. lærd (adj.): De lærde setter seg sammen for å diskutere når det oppstår nye problemstillinger.
  6.  tillitsvalgt (adj.): De tidligere tillitsvalgte stolte ikke helt på de nye tillitsvalgte. Det kommer til å koke over for Venstres tillitsvalgte på landsmøtet.
  7. blind (adj.): Mange blinde har førerhund til hjelp i hverdagen.
  8. overordnet (adj.): Noen overordnede/overordnete kontrollerer sine ansatte i for stor grad.
  9. innfødt (adj.): Flere av de innfødte var skeptiske da de så Kristoffer Kolombus ankomme i det fjerne.
  10. uføretrygdet (adj.): Flere av de uføretrygdete/uføretrygdete mistet deler av støtten sin da den nye regjeringen trådte inn.
  11. vellykket (adj.): De vellykkede/vellykkete i dagens samfunn vet ikke hvordan andre mennesker i samfunnet lever.
  12. menig (adj.): De menige hadde ikke oppnådd rang som befaler.