adjektiv

Adjektiv

Liste over bøyning av regelrette adjektiv

Hovedmønster for bøyning av adjektiv i ubestemt form:

Hankjønn ubestemtHunkjønn ubestemtIntetkjønn ubestemtFlertall/bestemt formRegel
godgodgodtgodeadj. får -t i intetkjønn og -e i flertall

Andre vanlige mønstre:

Hankjønn ubestemtHunkjønn ubestemtIntetkjønn ubestemtFlertall/bestemt formRegel
norsknorsknorsknorskenasjonalitetsadj. som ender på -sk får ikke -t i intetkjønn
praktiskpraktiskpraktiskpraktiskeadj. som ender på -isk får ikke -t i intetkjønn
ekteekteekteekteadj. som ender på -e, bøyes likt i alle former
vennligvennligvennligvennligeadj. som ender på -ig, får ikke -t i intetkjønn
tykktykktykktykkeadj. som ender på to like konsonanter, mister den ene i intetkjønn
oppskjørtetoppskjørtetoppskjørtetoppskjørtede el. oppskjørteteadj. som ender på -et får endelsen -ede eller -ete i flertall; alle entallsformene er like
makabermakabermakabertmakabreadj. som ender på -er, -en og -el, mister en –e i flertall og i best. form, og to like konsonanter forenkles
lunkenlunkenlunkentlunkneadj. som ender på -er, -en og -el, mister en –e i flertall og i best. form, og to like konsonanter forenkles
gammelgammelgammeltgamleadj. som ender på -er, -en og -el, mister en –e i flertall og i best. form, og to like konsonanter forenkles
fastfastfastfasteadj. som ender på konsonant + -t, får ikke en ekstra -t i intetkjønn (men: et hvitt skjørt)
absurdabsurdabsurdabsurdeadj. som slutter på konsonant + d, får ikke -t i intetkjønn (men: et bredt bord pga vokal + t)
rosarosarosarosaFarger som slutter på –a får ingen endelser
lillalillalillalillaFarger som slutter på –a får ingen endelser

Unntak fra disse reglene:

Hankjønn ubestemtHunkjønn ubestemtIntetkjønn ubestemtFlertall/bestemt formRegel
en liten guttden lille guttensmå gutterde små gutteneliten har spesiell bøyning
ei lita jenteden lille jentasmå jenterde små jentene
et lite husdet lille husetsmå husde små husene
en annen klasseden andre klassenandre klasserde andre klasseneannen har spesiell bøyning

Husk dette når du skriver:

På en side … på en annen side

eller:

På den ene siden …. på den andre siden. 

Andre unntak:

  • et friskt bad (-isk-adjektiv får –t likevel)
  • et fullt hus (mister ikke dobbel konsonant)
  • et visst menneske (mister ikke dobbel konsonant) 

Korte adjektiv som ikke slutter på –e:

Et blått hus: adjektiv som er korte, og som ender på en annen vokal enn –e, får dobbel –t i intetkjønn. Dette gjelder blant annet disse adjektivene:

fri, grå, blå, rå, stri, ny. 

Vi kan si: den blå bilen – og: den blåe bilen. Adjektivet “blå” har to former i bestemt form. (“Den blå bilen” er det mest vanlige å si.)

Gradbøyning av adjektivet

Vi kan bøye de fleste adjektiv i positiv, komparativ og superlativ. Dette gjør vi for å sammenligne. Positiv = grunnform (eller basisform). Det er grunnformen som står i ordboka. Eks: Det er så lyst ute. Hvis man vil slå opp ”lyst” i ordboka, må man tenke: Hva heter grunnformen? Hvis ikke slår man opp på feil ord.

et lyst rom – en sterk lyst: uttalen av ordet ”lyst” er også forskjellig, i tillegg til at det dreier seg om et bøyd adjektiv og et substantiv i ubestemt form entall.

Regelrett gradbøyning:

-ere (komparativ) og -est (superlativ) er de vanligste endelsene i gradbøyning

positivkomparativsuperlativ
penpenerepenest
finfinerefinest
klarklarereklarest

Uregelrett gradbøyning:

Noen adjektiv får uregelrett gradbøyning.

positivkomparativsuperlativ
færrefærrest
gammeleldreeldst
godbedrebest
langlengrelengst
litenmindreminst
mangeflereflest
myemermest
storstørrestørst
tungtyngretyngst
ungyngreyngst
vondverreverst

”Vond” kan også bøyes regelrett: vond – vondere - vondest

Noen grupper adjektiver må bøyes med mer og mest:

positivkomparativsuperlativregel
praktiskmer praktiskmest praktiskde fleste adj. som slutter med -isk, og de med mer enn én stavelse
kjentmer kjentmest kjentpartisipper av verb (perfektum partisipp)
berømtmer berømtmest berømt
blomstretemer blomstretemest blomstreteadj. på -et(e)
levendemer levendemest levendeadj. som slutter på –ende (presens partisipp)
modernemer modernemest moderneen del adj. som slutter på -e
positivmer positivmest positivadjektiv som slutter på -iv
interessantmer interessantmest interessantlange adj.

Om dobbel bestemmelse ved adjektiv

På norsk har man noe som i grammatikken kalles dobbel bestemmelse. Men hva er egentlig dobbel bestemmelse? Se på disse setningene:

1.    Den gamle mannen

2.    De nye skoene

3.    Disse rare menneskene

Den doble bestemmelsen består i at du må huske å ha adjektivet i bestemt form (gamle, nye, rare), samtidig som du må ha med det påpekende pronomenet (den, de, disse) foran. I tillegg må substantivet være bøyd i bestemt form (mannen, skoene, menneskene).

Men man kan også si:

4.    Den gamle mann

5.    De nye sko

6.    Disse rare mennesker

Når man skriver substantivet i ubestemt form på denne måten, blir setningen mer høytidelig, formell, seremoniell, generell, høytidelig og noen ganger poetisk.

Tips: Det tryggeste er å bruke dobbel bestemmelse. Man må lære å beherske dette før man kan begynne å eksperimentere med stilnivået!

Når skal vi bruke bestemt form av adjektivet?

Vi må bruke bestemt form av adjektivet i disse tilfellene:

  1. Etter påpekende pronomen: den fine stolen / den fineste stolen.
  2. Etter gentivs –s: Annes vanskelige dag / Annes vanskeligste dag.
  3. Etter possessive prononomen: Vårt snille barn / Våre snilleste barn.

Andre ting å huske på:

  1. Hun tok fra sin aller fineste kjole. (aller + superlativ)
  2. Dette blir en enda morsommere tekst. (enda + komparativ)
  3. Dette var gøyere enn går. (komparativ + enn).

Adjektiv som brukes som substantiv

Her ser du en liste med adjektiv. Det som er spesielt med disse adjektivene, er at de brukes som om de var substantiv. Legg merke til at man kan bruke dem som substantiv, men man kan ikke bøye dem som substantiv. Vi kan for eksempel ikke si: en ansatt - ansatten - ansatter - ansattene. Det er feil. Grunnen til at det er feil er fordi dette er et adjektiv som blir brukt som substantiv.

  1. ansatt (adj.): De ansatte lurte på hva sjefen ville si på neste møte.
  2. kristen (adj.): Mange kristne oppsøker kirken på søndager.
  3. ung (adj.): "De unge nå til dags vet ikke hvor godt de har det", sa min bestefar.
  4. gammel (adj.): De eldre var ikke fornøyde med middagen de fikk på sykehjemmet.
  5. lærd (adj.): De lærde setter seg sammen for å diskutere når det oppstår nye problemstillinger.
  6.  tillitsvalgt (adj.): De tidligere tillitsvalgte stolte ikke helt på de nye tillitsvalgte. Det kommer til å koke over for Venstres tillitsvalgte på landsmøtet.
  7. blind (adj.): Mange blinde har førerhund til hjelp i hverdagen.
  8. overordnet (adj.): Noen overordnede/overordnete kontrollerer sine ansatte i for stor grad.
  9. innfødt (adj.): Flere av de innfødte var skeptiske da de så Kristoffer Kolombus ankomme i det fjerne.
  10. uføretrygdet (adj.): Flere av de uføretrygdete/uføretrygdete mistet deler av støtten sin da den nye regjeringen trådte inn.
  11. vellykket (adj.): De vellykkede/vellykkete i dagens samfunn vet ikke hvordan andre mennesker i samfunnet lever.
  12. menig (adj.): De menige hadde ikke oppnådd rang som befaler.