Statuenes dag!

I går var det på nytt en travel dag i min og Iduns Oslo-hybel-reise. Vi klarte faktisk å finne både vannkoker, dyne og stekepanne i miljøvennlige materialer! Det var flott. Nå er det mulig å lage en kopp te på Iduns hybel, og hybelen har en seng. Hurra! Vi gikk omkring og handlet store deler av dagen, men vi fikk naturligvis tid til å kikke på småting underveis i denne store, travle byen – som Idun fullstendig har tapt sitt hjerte til.

I Oslo finnes det historiske minnesmerker, statuer og spor etter levd liv på alle kanter – men det er ikke alltid så lett å få øye på det. Folk, liv, restauranter og butikker dominerer gatebildet. Det er imidlertid ikke vanskelig å få øye på det levde livet og det historiske suset om man bare ser noen meter bortenfor butikkene. Her er en statue jeg tok bilde av i dag:

Her står jeg ved føttene av statuen til Eilert Sundt (1817-1875). Han var en norsk kulturforsker. I 1846 avla han teologisk embetseksamen, og han var sogneprest i Eidsvoll fra 1869 til 1875. Han var opptatt av å studere det såkalte «lavere folkelivs historie». Han utforsket blant annet livet til romanifolket, og han var opptatt av livet til fantene og landstrykerfolket. En «fant» er et ord som ikke brukes i så stor grad i dag. En «fant» var en hjemløs person – eller en person som tilhørte taterne. Taterne er en egen folkegruppe og en nasjonal minoritet i Norge. Eilert Sundt regnes som grunnleggeren av faget sosiologi i Norge. På Universitetet i Oslo har man oppkalt et bygg etter ham. Det er «Eilert Sundts hus». Eilert Sundt var god venn med Henrik Wergeland, og han holdt tale i Henrik Wergelands begravelse høsten 1845.

Arne Skarpsno (1926-2008) var kjent for å være «Gatebarnas far» – slik statuen indikerer. Han arbeidet i over 20 år for hjemløse, vanskeligstilte og rusmisbrukere. Han delte ut mat for ca. 200 millioner kroner hvert år. Denne bysten står på Christian Frederiks plass i Oslo – eller «Plata». (En “byste” er et kunsverk som viser den øverste delen av menneskekroppen, og en statue viser en person i helfigur.) Christian Frederiks plass er det offisielle stedsnavnet der bysten står, og navnet er oppkalt etter den danske kongen. Denne plassen hadde tilhørt det som den gangen var hagen til den første kongeboligen i landet i nyere tid. Men det uoffisielle navnet er «Plata». Ordet «Plata» assosieres med noe helt annet enn de kongelige – for da tenker man på rusmisbrukere og hjemløse. Før var «Plata» et samlingssted for rusmisbrukere, men dette har endret seg i den senere tiden. Nå sies det å være slik at rusmisbrukerne har forflyttet seg til Brugata. Jeg er sikker på at «Gatebarnas far» og Eilert Sundt hadde hatt mye å snakke om hvis de hadde levd samtidig. De kunne helt sikkert ha hatt et fantastisk samarbeid! Begge var opptatt av de fattiges forhold – og i tillegg hadde deres arbeid en kristen horisont.

Om man beveger seg femti meter bort fra «Gatebarnas far», støter man på den store tigeren som står utenfor Østbanehallen og Oslo S. Oslo kalles ofte for «Tigerstaden», og denne kjempestore tigeren står som en påminnelse om dette.

Det var faktisk Bjørnstjerne Bjørnson som først brukte begrepet Tigerstaden, men da ble ordet brukt i en nedsettende betydning. Bjørnson skrev et dikt der en tiger og en hest ble brukt som metaforer. Diktet heter «Godt mod». Hesten og tigeren sloss i diktet. Hesten blir ikke skadet, men kampen fortsetter likevel. Tigeren er et symbol på Oslo by – og hesten representerer Bjørnson selv. Man kan med andre ord forstå at Bjørnson ikke likte Oslo – og for ham var Tigerstaden et negativt ladet ord. Vi kan jo lure på hvorfor Bjørnson ikke likte denne vakre byen Oslo. Kanskje skyldtes det rett og slett at Bjørnson selv var veldig glad i bøndene og bondelandet. Dette viser all hans litteratur oss veldig tydelig.

Det var ikke Bjørnson, men Henrik Ibsen som møtte oss velkommen til tearetet i dag – for Idun og jeg skulle nemlig på Nationaltheateret. Statuen av Henrik Ibsen står utenfor Nationaltheateret. Vi trodde at vi skulle få se Hamlet, og vi hadde gledet oss i flere uker til dette …

Men tenk, da vi kom til døra på teateret, var døra låst! Det kom etter hvert en mann og lukket opp for oss. Nokså forvirret viste jeg fram billettene der det stod: Hamlet 4. juni klokka 19.30. Men mannen sa: Nei, vi har ikke noe Hamlet i kveld … Dette var jo veldig merkelig ettersom det stod klart og tydelig på billetten at det skulle være teater i kveld. Vi fikk komme innenfor døra, og da snakket vi med en dame som sa at det ikke skulle være Hamlet i kveld. Vi ble nokså forvirret – og ingen forstod hva som hadde skjedd. Det var jo nokså underlig … Skjer sånt i Tigerstaden? Et annet teaterstykke hadde imidlertid akkurat startet, og det het «Reform 97». Vi fikk komme inn på «spesialtillatelse» (for vi kom jo litt for sent). Stykket handlet om den norske skolen – og om to mødres forhold til skolen, sine barn og barnas skolegang. Stykket ga en fin forståelse av hvordan det kan føles å være lærer – og elev – i klasserommet i dag. Man kunne også forstå hvordan det kan føles å være mor til et barn som skal begynne på ungdomsskolen … Dette var ikke Hamlet, men vi var veldig glade for at vi kunne «snike oss inn» på Nationaltheateret – litt for sent. Da ble det teaterkveld på oss likevel!

Før vi gikk på Nationaltheateret spiste vi på en japansk restaurant. Vi var begge to veldig fornøyde, for i dag fikk Idun nok mat på tallerkenen sin!

Hilsen

Cecilie

Relaterte artikler

3 Kommentarer
Eldste
Nyeste Mest stemte
Inline tilbakemeldinger
Se alle kommentarer
Maya
16 dager siden

For en flott tur Cecilie, du har tatt oss til Oslo som en stor og moderne by, og i samme tid har mange gamle historier, man kan se og lære mye gjennom statuer og byster. Jeg har selv reist flere ganger i Oslo, men jeg har ikke sett så fine steder, med mange gode historier. Kanskje tenkte jeg bare på store kjøpesenteret og sånn ting. Du er velig flink til å beskrive og forklare tingene som alltid. Jeg ønsker deg og Idun en riktig god tur. Kos dere masse :))

Sist rediger 16 dager siden av Maya
Nataliya
8 dager siden

Hei, Cecilie. Jeg har prøvd å lese Knut Hamsun “Sværmere”. Det ble ikke litt fordi boka er skrevet på riksmål. Til tross for at jeg forstod handlingen, fikk jeg ikke flyt da jeg leste boka. Kan jeg be deg om å anbefale nåværende og gamle norske forfatre og bøker.
Hjerteligst takker på forhånd.

3
0
Du kan gjerne skrive en hilsen til Cecilie her!x
()
x
{"cart_token":"","hash":"","cart_data":""}