Publisert

Min sommer

Lesetid: 5 minutter

Her kan du finne en tekst jeg har skrevet som jeg har kalt “Min sommer”. På skrivekurset får deltakerne i oppgave å skrive en tekst selv som de kaller “Min sommer”. Det grammatiske fokuset her er bruken av verbtidene. Hvorfor brukes preteritum? Hvorfor brukes perfektum? Hvorfor brukes pluskvamperfektum? Dette vil jeg forklare om på skrivekurset når vi gjennomgår teksten. Du kan bli med på skrivekurset hvis du ønsker det. Vi har direktetime om denne teksten 16. august kl. 19.00.

 

Min sommer 

Man regner det ofte slik at sommeren starter når skoleferien starter, men i år har det vært et unntak. Sommeren startet egentlig i mai i år. Da skoleferien startet, følte jeg på mange måter at vi allerede hadde hatt sommer i lang tid. Blomsterpotter og hagemøbler var på plass lenge før det som er vanlig. Da godværet meldte seg i mai, trodde vi nok alle at dette var et blaff – og at dette ville bli «den sommeren vi fikk». Men det viste seg at vi alle tok skammelig feil. Godværet vedvarte og vedvarte. Den ville på en måte ingen ende ta … Det er en uskreven regel at man ikke kan beklage seg over varmt vær når man endelig får det i Norge, men det var nok en del som brøt den regelen denne sommeren. Utover sommeren begynte folk å snakke om at dette ville bli like varmt som – eller varmere – enn rekordsommeren i 1947. Mange folk gledet seg over det fantastiske været, men like mange var nok bekymret og spørrende. I ettertid har det blitt sagt at dette var den første sommeren da vi virkelig kunne føle den menneskeskapte klimaendringen på kroppen. Noen tankeløse mennesker sier at «dette er bra, for nå blir det godt og varmt» – men mange andre sier at dette nå er den aller største utfordringen verden står overfor. Dette er større og viktigere enn alle verdens konflikter samlet. Dette er urovekkende tanker. Det blir som et slags paradoks for oss: Vi har det så fint og godt og varmt … men samtidig hviler det en truende skygge over det hele. I denne teksten om mine sommerminner skal jeg ikke dvele ved det som er truende og vanskelig akkurat nå – men jeg vil fortelle om det jeg husker som det mest spesielle ved min sommer.

To dager før skoleferien tok til, dro barna og jeg til Spania. Det er jo en kjent sak at billettprisene er mye høyere i dagene etter at skoleferien har startet – og at de er en del rimeligere før skoleferien starter – så jeg valgte å «ta en spansk en» og be dem fri et par dager før. Da jeg bestilte billettene i desember, husker jeg at jeg tenkte at «det ville gå bra». Men da avreisedagen kom, merket jeg at det egentlig var litt uheldig. Det er mye spennende og hyggelig som skjer de siste dagene før ferien starter, så barna gikk glipp av ting de nok helst ikke ville miste. Men, men, sånn er jo livet: man kan ikke alltid få i både pose og sekk. Vi dro derfor til Spania, nærmere bestemt Alicante. For to år siden kjøpte vi en leilighet nokså sentralt i denne byen – i et område som overhodet ikke er turistpreget. Vi vil helst forsøke å «integrere oss» i byens eget liv, og ikke menge oss for mye med turistene. I løpet av de to årene har vi fått et forhold til både leiligheten vår, naboene og nærmiljøet. Det er alltid hyggelig å komme til Alicante. Vi dro til stranda, vi vandret omkring i gatene, vi kjøpte rare små ting – i tillegg til en del gamle, brukte møbler … (Jeg er ennå ikke helt ferdig med å innrede leiligheten; det tar sin tid.) Den aller beste investeringen vi gjorde denne sommeren, var å kjøpe oss sykler! Når man kan sykle rundt omkring istedenfor å gå, opplever man mye mer. Vi klarte å dra litt lenger bort enn det vi hadde klart før, og vi en del nye steder. Det var spennende. Da varmen stod på som verst, merket vi at det kunne være litt slitsomt å bo i tredje etasje uten heis – med 20 minutters gangavstand til stranda. Varmen gjør at man går for halv maskin, og noen ganger kan det å være «på ferie» nesten føles som en «fulltidsjobb». J

Et annet høydepunkt i tillegg til det å få syklene, var å reise til Madrid. Vi tok det lynraske toget (AVE) – og suste av gårde til den enorme byen. Vi ble overrasket over at det ikke var så varmt i Madrid. Det var omtrent som en «normal sommer hjemme» – og faktisk var det på det tidspunktet varmere i Kristiansand enn i Madrid … Høydepunktet for meg i Madrid var flamencooppsetningen av Bizets Carmen … Jeg ble fullstendig bergtatt.

Da vi kom tilbake fra Alicante og Spania, hadde vi flere andre planer for sommeren. Den neste planen vår var å sove i et stort telt på Hornnes camping. Vi skulle låne teltet av kjæresten til min kusine. Vi hadde snakket om dette store teltet – og om vår campingtur – siden i fjor sommer. Nå skulle det omsider skje! Sommerværet var på sitt aller varmeste da vi la i vei på vår campingtur. Teltet ble satt opp uten nevneverdige utfordringer fordi kjæresten til min kusine tok hånd om saken. For meg framstod det som en hel liten vitenskap å få montert dette store teltet. I begynnelsen følte vi at det var en stor fest å kunne få sove i teltet. Vi organiserte oss med madrasser, puter, soveposer, bord og stoler. Vi hadde også med oss gryter og kar, bestikk, tallerkener, glass, etc. Vi hadde forsøkt å tenke på alt. Dessverre ble det slik at teltet ble nokså glovarmt om dagen – og overraskende kaldt om natten … Men vi lot oss ikke stoppe av det. Om dagen var vi nesten ikke i teltet, og om natten måtte vi bare kle på oss litt mer tøy og hive over oss noen tepper. Det gikk fint. Det var gøy å sove i telt, men likevel var det noen ideer og tanker som lekte i bakhodet mitt … Campinglivet framstod for meg som langt mer hyggelig og spennende enn det jeg hadde sett for meg. Når jeg rundt meg på campingplassen, var det flere som hadde campingvogner – med fortelt. Forteltene var solide og laget på den måten at de kunne stå oppe hele året rundt. Jeg kjente ikke til at telt kunne være så smart laget at de nærmest framstod som små hytter … Tanken på å kunne eie en campingvogn og et slikt telt, var besnærende … Det var egentlig ikke i mine planer å sette ideen om noe sånt ut i livet – og omgjøre det til virkelighet … Men «dessverre» er jeg nokså spontan av meg. Før folk rundt meg visste ordet av det, hadde jeg kjøpt en billig, brukt campingvogn på finn.no. Ikke så lenge etter det, klarte jeg på et vis å skaffe helårstelt til vogna også.

Her sitter jeg nå, i skrivende stund, og hører regndråpene tromme mot telttaket. I dag har jeg vært på campingplassen for å ta imot noen madrasser og noen møbler som ble levert fra Jysk. Senere i dag skal jeg ta bussen hjem igjen for å ha nettkurs – hvor vi blant annet skal se litt på denne teksten.

Sommerminnene er varme og gode. Nå er det høsten og vinteren som står for døren. Vil det komme fukt i campingvogna? Vi hadde et ekstremt varmt vær i sommer. Vil det komme mer ekstremvær nå i månedene som ligger foran oss? Man må være forberedt på alt. Jeg har nettopp satt inn en annonse på småjobber på finn.no. Kanskje er det noen eksperter her i området som kan gi noen tips omkring fukt i campingvogn. Jeg synes jeg kunne merke tendensen til fukt i et av hjørnene på vogna …

Sommeren har vært fin på så mange måter. Hvorfor skriver jeg her at sommeren «har vært» fin – og ikke: sommeren «var» fin? Det er fordi jeg opplever sommeren som så nær meg når jeg skriver om den. Det er også fordi jeg ikke opplever den som helt slutt ennå. Jeg lever i håpet om at det vil komme noen fine, varme dager til – så vi kan ta oss noen bad til i elva før det blir helt slutt. Når regner pisker ned hver bidige dag, og vi ser tendenser til den første snøen, da vil jeg definitivt si: Sommeren var fin på så mange måter.