Her finner du adverbene som forekommer i Nå begynner vi! grunnbok. Adverbene er sortert i kategorier ifølge typen adverb.

Tidsadverb

Stedsadverb

Setningsadverb

Gradsadverb

Andre adverb

Tidsadverb

Vi finner tidsadverb ved å spørre: Når? Hvor ofte? Hvor lenge?

aldriHun har aldri vært her. Han sier at hun aldri har vært her.
alleredeHar hun allerede kommet? Det var tidlig.
alltidAlltid og aldri betyr det motsatte. Alltid skrives alltid med to l-er. Aldri skrives aldri med to l-er.
bestandigAlltid og bestandig betyr omtrent det samme.
daDa (på den tiden) var Norge i union med Danmark.
deretterFørst spiste de en god middag. Deretter gikk de på kino.
endeligEndelig kommer du! Jeg har ventet så lenge på deg.
ennåEr du her ennå? Jeg trodde du hadde gått hjem.
etterEtter middag betyr ikke det samme som ettermiddag.
etter hvertEtter hvert (litt etter litt) begynte han å trives i Norge.
etterpåSpis opp all maten din! Etterpå skal du få en god dessert.
fremdelesFremdeles og ennå er synonymer.
førFør bodde han i Norge. Nå bor han i Tyskland.
førstFørst leste de i boka. Så gjorde de arbeidsoppgaver.
innimellomInnimellom (noen ganger) savner hun hjemlandet.
jevnligHan snakker jevnlig med familien sin på Skype.
lenge –Hvor lenge har du bodd i Norge?
lenger –Jeg har bodd her to år lenger enn deg.
lengst –Men jeg har bodd her lengst. Jeg har bodd her i ti år.
nettoppJeg kom nettopp, for bare to minutter siden.Er det riktig? Ja, nettopp!
Hva gjør du nå? Nå leser jeg.
ofteHan kommer ofte på besøk. Han sier at han ofte kommer på besøk.
omsiderOmsider forstår jeg forskjellen på presens og perfektum.
periodevisHan jobber periodevis. Han har ikke fast jobb.
plutseligPlutselig begynte det å regne. Regnet begynte plutselig.
samtidigEmilio og Johanne står opp samtidig. Begge to står opp klokka halv sju.
senereNå er jeg litt trøtt. Kan vi snakke sammen litt senere?
sjeldenElina sier at Heidi sjelden har tid til henne. Det er litt trist.
snartSnart kommer jeg. Kommer du snart? Hun sier at hun snart skal begynne å studere.
straksBare vent litt, jeg er straks tilbake.
Når er tidsadverb, kommer verbet på plass to. Først spiste de. Så danset de.
vanligvisHan sier at han vanligvis står opp klokka halv sju.

Stedsadverb

Vi finner stedsadverb ved å spørre: Hvor? Mange stedsadverb har to former: én form ved verb som forteller om bevegelse og én form som forteller om når man er på et sted.

Ved bevegelses-verb:Ved verb som forteller om når man er på et sted:
oppoppeJeg går opp trappa. Nå er jeg oppe på toppen.
bortborteGå bort til det treet. Stå der borte mens jeg tar bildet.
ditderGå dit! Bra, nå er du der.
hitherKom hit! Nå er du her.
fram/fremframme/fremmeHan ønsker å komme fram. Det er deilig å være framme etter mange timer i bil.
hjemhjemmeHan ringer hjem til kona si. Kona er hjemme.
inninneKom inn! Dere må være inne nå.
nednedeVi kommer ned nå. Hva gjør dere der nede?
ututeBarna går ut. De må være ute i to timer.
hjemmefraDe går hjemmefra klokka 8.05. De er framme klokka 8.30.
hjemoverKlokka to begynner de å gå hjemover.

Setningsadverb

Noen adverb sier noe om hele innholdet i setningen. De forandrer betydningen av setningen på ulike måter. Disse adverbene kalles setningsadverb.I helsetninger står setningsadverbene vanligvis etter første del av verbet.I leddsetninger står setningsadverbene foran verbet.

(Flere av tidsadverbene nevnt ovenfor kan også være setningsadverb.)

bareGutten sier at han bare skal gjøre noe først.
eiDette vil jeg ikke gjøre; den gang ei. Ei betyr ikke, men ordet brukes ikke så ofte.
ikkeHan sier at han ikke vil komme på besøk.
ogsåHun lurer på om hun også skal reise til Tyskland.
egentligHan vet ikke om han egentlig ønsker å flytte fra Oslo.
dessverreTorvald er dessverre død. Men han fikk et langt liv.
nokNå har jeg spist nok mat!
heldigvisHan sier at han heldigvis hadde med seg mobilen da han fikk motorstopp midt på fjellet.
gjerne –        heller –        helstJeg vil gjerne komme til deg på lørdag.Jeg vil heller være hjemme på lørdag.Jeg vil helst besøke kjæresten min på lørdag.
visstNaboene skal visst skille seg. Har du hørt det samme?

Gradsadverb

Gradsadverb kan være ord for mengde, dvs. ord som sier noe om det er lite eller mye av handlingen eller situasjonen.

ganskeHan er ganske flink, ikke sant?
nestenJeg fikk åtte feil. Jeg klarte nesten eksamen.
noksåDisse setningene er nokså vanskelige, synes du ikke?
Du er så fin! Så bra! Jeg er så glad.
veldigDet var veldig hyggelig å besøke dere.
littVil du ha litt mer kaffe? Jeg ser at du har lite igjen i koppen.
sværtJeg synes han er svært vanskelig å snakke med.
altforDisse bøkene er altfor dyre, synes du ikke?
endaNå har jeg blitt enda flinkere i norsk!

Andre adverb

akkuratVi kom akkurat hjem. Vi har bare vært her i fem minutter.
aleneStadig flere mennesker trives med å leve alene.
allerDet er denne boka jeg liker aller best.
altsåDa kommer du altså på festen?
atterHan er kommet tilbake, atter en gang. Atter betyr igjen, men ordet brukes ikke så ofte.
derforÅrsak: Han var kald. Derfor ble han syk.
dessutenTillegg: Han var trist. Dessuten hadde han ingen penger.
ellersDu må stoppe bilen nå! Ellers kolliderer du. Ellers betyr omtrent det samme som hvis ikke.
forrestenDet var forresten en ting til jeg ville si til deg. Du må huske å ringe til sjefen.
jammenDette var jammen godt! = Dette var virkelig godt!
kanskjeDu bruker ordet kanskje når du ikke er sikker.
likeMelissa og Petter bor like i nærheten av et treningssenter.
likevelHun var syk. Likevel gikk hun ut.
muligensJeg kommer muligens på festen, men jeg vet ikke.
nemligVi kom litt senere på besøk, nemlig på onsdag.
sammenJeg er ute sammen med vennene mine. Det er hyggelig.
tilbakeSkal du være lenge ute, eller kommer du snart tilbake?
uansettJeg føler meg ikke helt bra, men jeg reiser uansett.
vekselvisBarna bor vekselvis hos sin mor og hos sin far – en uke hos hver.
velDu er ikke syk, er du vel?