Verb med uregelrett bøyning
Verb som tar med å + infinitiv
Substantiv med uregelrett bøyning
Adjektiv med uregelrett gradbøyning
Fast og løst sammensatte verb som betyr omtrent det samme – og avledete substantiv
Fast og løst sammensatte verb som ikke betyr det samme

Verb med uregelrett bøyning

INFINITIV PRESENS PRETERITUM PERFEKTUM
be ber ba/bad har bedt
binde binder bandt har bundet
bite biter bet/beit har bitt
bli blir ble har blitt
brekke brekker brakk har brukket
brenne brenner brant har brent
bringe bringer brakte har brakt
bryte bryter brøt/brøyt har brutt
burde bør burde har burdet
by byr bød/bøy/bydde har budt/bydd
bære bærer bar har båret
dra drar dro/drog har dratt
drikke drikker drakk har drukket
drive driver drev/dreiv har drevet
dør døde har dødd
ete eter åt har ett
falle faller falt har falt
finne finner fant har funnet
fly flyr flydde/fløy har flydd/fløyet
flyte flyter fløt/fløyt har flytt
foregå foregår foregikk har foregått
forfølge forfølger forfulgte har forfulgt
forlate forlater forlot har forlatt
forstå forstår forstod/forsto har forstått
forsvinne forsvinner forsvant har forsvunnet
fortelle forteller fortalte har fortalt
fortsette fortsetter fortsatte har fortsatt
fryse fryser frøs/frøys har frosset
fyke fyker føk har føket
følge følger fulgte har fulgt
får fikk har fått
gi gir ga/gav har gitt
gidde gidder gadd har giddet
gjelde gjelder gjaldt har gjeldt
gjøre gjør gjorde har gjort
gli glir gled/glei har glidd
grine griner gren/grein har grenet
gripe griper grep/greip har grepet
gråte gråter gråt har grått
går gikk har gått
ha har hadde har hatt
henge henger hang har hengt
hete heter het har hett
hjelpe hjelper hjalp har hjulpet
holde holder holdt har holdt
kalles kalles kaltes har kaltes
klype klyper kløp/kløyp har kløpet
knekke knekker knakk har knekket
komme kommer kom har kommet
krype kryper krøp/krøyp har krøpet
kunne kan kunne har kunnet
la lar lot har latt
late later lot har latt
le ler lo har ledd
legge legger la har lagt
lide lider led har lidd
ligge ligger har ligget
lyde lyder lød har lydt
lyge lyger løy har løyet
løpe løper løp har løpt
måtte måtte har måttet
nyte nyter nøt/nøyt har nytt
rekke rekker rakk har rukket
renne renner rant har rent
rive river rev har revet
ryke ryker røk/røyk har røket
se ser har sett
selge selger solgte har solgt
senke senker sank har senket
sette setter satte har satt
si sier sa har sagt
sige siger seg/seig har seget
sitte sitter satt har sittet
skjelve skjelver skalv har skjelvet
skjære skjærer skar har skåret
skrive skriver skrev/skreiv har skrevet
skulle skal skulle har skullet
skyte skyter skjøt/skøyt har skutt
skyve skyver skjøv/skøyv har skjøvet
slenge slenger slang har slengt
slippe slipper slapp har sluppet
slite sliter slet/sleit har slitt
slå slår slo har slått
smelle smeller smalt har smelt
smøre smører smurte har smurt
smyge smyger smøg har smøget
snike sniker snek/sneik har sneket
snyte snyter snøt har snytt
sove sover sov har sovet
sprekke sprekker sprakk har sprukket
springe springer sprang har sprunget
spørre spør spurte har spurt
stige stiger steg/steig har steget
stikke stikker stakk har stukket
stjele stjeler stjal har stjålet
strekke strekker strakk har strukket
stride strider stred har stridd
stryke stryker strøk/strøyk har strøket
stå står stod/sto har stått
svi svir sved/svei har svidd
svike sviker svek/sveik har sveket
synes synes syntes har syntes
synge synger sang har sunget
synke synker sank har sunket
ta tar tok har tatt
tigge tigger tagg har tigget
tore tør torde har tort
treffe treffer traff har truffet
trekke trekker trakk har trukket
tvinge tvinger tvang har tvunget
underskrive underskriver underskrev/underskreiv har underskrevet
velge velger valgte har valgt
ville vil ville har villet
vinne vinner vant har vunnet
vite vet visste har visst
vri vrir vred/vrei har vridd
være er var har vært
ødelegge ødelegger ødela har ødelagt

Verb som tar å + infinitiv

å begynne: Hun begynner å studere til høsten.
å bestemme (seg for): Han har bestemt seg for å slutte på studiet.
å elske: De elsker å plukke sopp om høsten.
å evne: Han evner ikke å ta selvstendige valg.
å foretrekke: De foretrekker å bo i Spania om vinteren.
å greie: Hun greier ikke å lese fire timer hver dag.
å hate: De hater å stå opp tidlig om morgenen.
å klare: Den lille gutten klarer å spise maten selv.
å lengte etter: Hun lengter etter å kjenne sola på kroppen.
å like: De liker å gå på kino om søndagen.
å makte: Han makter ikke å besøke graven.
å mislike: Misliker du å besøke henne?
å nyte: Hun nyter å se sin sønn kose seg i vannet.
å pleie: Pleier du å gå tur hver dag?
å risikere: Han risikerer å komme i fengsel.
å savne: Savner du å spise maten fra hjemlandet?
å starte: Soldatene har startet å trekke seg ut av området.
å trenge: Vi trenger å vite hva som skjedde.
å velge: Vi velger å la sønnen vår få vite alt.
å våge: De våger ikke å ta opp mer lån.
å ønske: Ønsker dere å spise sammen med oss?

Substantiv med uregelrett bøyning

UBESTEMT FORM ENTALL BESTEMT FORM ENTALL UBESTEMT FORM FLERTALL BESTEMT FORM FLERTALL
and (f/m) anda/anden ender endene
bok (f/m) boka/boken bøker bøkene
bonde (m) bonden bønder bøndene
bot (f/m) bota/boten bøter bøtene
bror (m) broren brødre brødrene
datter (f/m) dattera/datteren døtre døtrene
far (m) faren fedre fedrene
fot (m) foten føtter føttene
glo (f/m) gloa/gloen glør glørne
hovedstad (m) hovedstaden hovedsteder hovedstedene
hånd (f/m) hånda/hånden hender hendene
håndkle (n) håndkleet håndklær håndklærne
klo (f/m) kloa/kloen klør klørne
kne (n) kneet knær knærne
kraft (m) kraften krefter kreftene
ku (f/m) kua/kuen kyr kyrne
mann (m) mannen menn mennene
mor (f/m) mora/moren mødre mødrene
natt (f/m) natta/natten netter nettene
rot (f/m) rota/roten røtter røttene
stang (f/m) stanga/stangen stenger stengene
strand (f/m) stranda/stranden strender strendene
søster (f/m) søstera/søsteren søstre søstrene
tang (f/m) tanga/tangen tenger tengene
tann (f/m) tanna/tannen tenner tennene
tre (n) treet trær trærne
tørkle (n) tørkleet tørklær tørklærne
tå (f/m) tåa/tåen tær tærne
øye (n) øyet øyne øynene

Adjektiv med uregelrett gradbøying

POSITIV KOMPARATIV SUPERLATIV
færre færrest
gammel eldre eldst
god bedre best
lang lengre lengst
liten mindre minst
mange flere flest
mye mer mest
stor større størst
tung tyngre tyngst
ung yngre yngst
ille, vond, dårlig verre verst

Fast og løst sammensatte verb som betyr omtrent det samme

FAST SAMMENSATT: LØST SAMMENSATT: SUBSTANTIV:
avblomstre blomstre av avblomstring (f/m)s
avbryte bryte av avbrytelse (m)
avdele dele av avdeling (f/m)
avfyre fyre av avfyring (f/m)
avløse løse av avløsning (f/m)
avvenne venne av avvenning (f/m)
framlegge legge fram framleggelse (m)
framsette sette fram framsettelse (m)
innbetale betale inn innbetaling (f/m)
innbringe bringe inn innbringing (f/m)
inndele dele inn inndeling (f/m)
innføre føre inn innføring (f/m)
innhente hente inn innhenting (f/m)
innkalle kalle inn innkalling (f/m)
innkreve kreve inn innkreving (f/m)
innlevere levere inn innlevering (f/m)
innmelde melde inn innmelding (f/m)
innpakke pakke inn innpakking (f/m); innpakning (f/m)
innramme ramme inn innramming (f/m)
innrapportere rapportere inn innrapportering (f/m)
innsette sette inn innsettelse (m)
innstramme stramme inn innstramming (f/m)
innvirke virke inn innvirkning (f/m)
nedbryte bryte ned nedbryting (m); nedbrytning
nedlegge legge ned nedleggelse (m)
oppfinne finne opp oppfinnelse (m)
oppruste ruste opp opprusting (f/m); opprustning (f/m)
oppsummere summere opp oppsummering (f/m)
opptrappe trappe opp opptrapping (f/m)
oppvigle vigle opp oppvigler (m)
overta ta over overtakelse (m)
påløpe løpe på
påtenne tenne på påtenning (fm)
påvirke virke på påvirkning (f/m)
planlegge legge en plan planlegging (f/m)
tilhøre høre til tilhørighet (m)
utbetale betale ut utbetaling (f/m)
utdele dele ut utdeling (f/m)
utestenge stenge ute utestenging (f/m)
utgi gi ut utgivelse (m)
utlyse lyse ut utlysing; utlysning (f/m)
utspørre spørre ut utspørring (f/m)
utstå stå ut
tilføye føye til tilføyelse (m)

Løst og fast sammensatte verb som ikke betyr det samme

FAST SAMMENSATT: LØST SAMMENSATT: SUBSTANTIV:
avdekke dekke av avdekking (f/m)
avlaste laste av avlastning (f/m)
avslå slå av avslag (n)
framgå gå fram framgang (m)
framkalle kalle fram framkalling (f/m)
framtre tre fram framtreden (m)
frasi si fra frasigelse (m)
gjengi gi igjen gjengivelse (m)
inndra dra inn inndragelse (m)
innføre føre inn innføring (f/m)
meddele dele med meddelelse (m)
nedkomme komme ned nedkomst (m)
ødelegge legge øde ødeleggelse (m)
oppdra dra opp oppdragelse (m)
oppføre føre opp oppføring (f/m)
oppfylle fylle opp oppfyllelse (m)
oppløse løse opp oppløsning (f/m)
opplyse lyse opp opplysning (f/m)
oppmuntre muntre opp oppmuntring (f/m)
oppnå nå opp oppnåelse (m)
opprette rette opp opprettelse (m)
opprive rive opp oppriving (f/m); opprivning (f/m)
oversette sette over oversettelse (m)
påføre føre på påføring (f/m)
pågå gå på pågang (m)
påpeke peke på påpekning (f/m)
påse se på påsyn (n)
påstå stå på påstand (m)
tilkomme komme til tilkomst (m)
tillate late til tillatelse (m)
utbryte bryte ut utbryting (f/m)
utfolde folde ut utfoldelse (m)
utgå gå ut utgang (m)
utsette sette ut utsettelse (m)