Det er et karakteristisk trekk ved det norske språket at nye ord lages gjennom et prefiks (som for eksempel an-, be-, for-, på-, av-, ut-). Det å forstå nyansene mellom grunnordet – og de andre ordene som lages gjennom å sette til et prefiks, kan være utfordrende. (Hva er for eksempel forskjellen på: å arbeide – å bearbeide, å skue – å beskue, å se – å anse – å bese, etc.) Man lærer seg å forstå disse nyansene litt etter litt gjennom eksempler, forklaringer og gjennom å være i en situasjon hvor ordene blir brukt. Her vil jeg gå gjennom nyanseforskjellene i ordene glemme, forglemme og uteglemme.
Først vil jeg starte med å si at glemme faktisk kan være et substantiv. Men dette substantivet finnes bare i ubøyd form, og kun i uttrykket gå i glemme – som betyr: bli glemt: Den gamle, tradisjonelle kunnskapen gikk i glemme.
Å glemme:
- å ikke huske; å tape minnet om noe: Har du glemt hvordan det var før? / Har du glemt å besøke din mor? / Jeg glemmer deg aldri.
- å legge igjen noe på et sted: Å nei, jeg glemte lommeboka mi på bordet i stua! / Jeg glemte nøklene i klasserommet.
- å la være å gjøre noe (som man burde ha gjort); å forsømme noe/noen: Du må ikke glemme din datter. / Ikke glem leksene. / Har du glemt ansvaret ditt?
- å ikke bry seg om: Bare glem det jeg sa nå. / Du kan bare glemme å besøke meg mer. Jeg vil ikke se deg.
- å ikke tenke på det som er til egen fordel (som refleksivt verb): Jeg vil glemme meg selv nå.
- å ikke tenke på hva man gjør (som refleksivt): Jeg glemte meg! Jeg spiste hele sjokoladen uten å dele med de andre.
I ordboka står det at å forglemme betyr å glemme – så her får vi ikke så mye hjelp av ordboka. Vi kan ikke bruke å glemme og å forglemme synonymt. Å forglemme brukes ikke så ofte – og verbet brukes bare i noen spesielle sammenhenger og uttrykk:
- Forglem meg ei (= et vanlig uttrykk som betyr: ikke glem meg).
- Forglem ikke å vanne plantene (blant alle de andre plantene du må huske å vanne).
- Forglem ikke å se på kveldens program (blant alle de andre programmene du ikke må glemme å se på).
- Du må vaske gulvet og brette klær, for å ikke å forglemme at du må vaske vinduene (= du har altså en ting blant flere som du ikke må glemme).
Vi kan alltid bruke glemme der hvor vi kan bruke forglemme – men vi kan ikke alltid bruke forglemme der hvor vi kan bruke glemme … Vi kan ikke si: *Jeg forglemte lommeboka hjemme. Når vi bruker forglemme snakker man om en ting blant flere som man ikke skal glemme.
Å uteglemme:
- glemme å inkludere noe/noen; ikke regne med noe/noen (ufrivillig): Peter ble uteglemt da gymlæreren delte elevene inn i lag. Peter kom ikke med på noe lag. / Hvorfor blir kvinnene ofte uteglemt i viktige diskusjoner? (= kvinnene blir ikke inkludert).
PS. Jeg håper du ikke glemmer det som står her! Forglem ikke det som står her.
Her ser du blomsten som heter: forglemmegei